Om oss

Stompa & Co består av 4 hunder, 2 katter og en kanin.......men det har vel de fleste allerede skjønt? Nå har det vel gått opp for oss at hjemmesiden vår er kommet for å bli; og da er det vel på sin plass å lage en presentasjon av menneskene også

"Mor" i huset heter Laila og er 33 år. Jeg vokste opp på østlandet sammen med mamma -da pappa døde når jeg var 5 år i en tragisk arbeidsulykke. Har nok alltid vært en dyreelsker. Det ligger nok på "linjene" da flere i familien er "dyre-gale".
 Hund,katt og hest har alltid stått øverst på listen! Aftenbønnen ble hver kveld avsluttet med "kjære Gud -vær så snill og overbevise mamma om at jeg må få en hund"  
Hunden kom aldri, før i voksen alder, men min første katt fikk jeg 13 år gammel. Min første hund var en 8 mnd gammel Schæfer som var omplassert 3 ganger med sterk grad HD på begge hofter......
Min første Leonberger kom til meg i 1997, og jeg har siden den gang hatt gleden av å bli kjent med mange koselige mennesker og hunder på utstilling, på hundeklubber og ellers andre plasser hvor man møter likesinnede. Alle våre Leonbergere sameies med Tone på Skjærgaardens , men vi føler på ingen måte at hundene ikke er våre -tvert om! Tone er virkelig en topp oppdretter å eie sammen med!
 Lidenskapen for å demontere og montere ting og bli møkkete på hendene har også alltid vært tilstede. Pikesykkelen stod mer på hodet enn på hjulene -kjedet måtte smøres og sjekkes jevnlig må vite
Jeg har 4 år på yrkesskole; bestående av grunnkurs mekaniske fag, VK1 og VK2 bilmekaniker og 1 årig delelagerlinje. Min første bil, en Morris Mini 1000 ccm 1976 modell, pusset jeg opp fra bunnen -det var et lærerikt år. Jeg har tatt fagbrev, og har jobbet på lageret hos VW og Audi forhandleren i Kristiansand i over 13 år

"Far" i huset heter Øyvin er 40 år. Han er vokst opp på gård med melkekyr, hunder og katter. Dyr har alltid vært en naturlig ting å omgi seg med. At de skal behandles med kjærlighet og respekt var noe Øyvin lærte tidlig av foreldrene sine. Tro det eller ei -men selv melkekyr har personligheter og sine "primadonnanykker"
Interessen for mekking må ha kommet med morsmelka; det gikk ikke lenge før Øyvin hadde eget mekke-verksted på loftet og tok på seg trimmingsoppdrag og fixet naboenes mopeder og biler.
Jenter var slett ikke interessant, med mindre de satt på, eller i noe med en grom motor og et rått svev
Utdannelsen gikk selvsagt i retning av biler og motor. Han har fagbrev som bilmekaniker, biloppretter og hvis noe skal lakkeres så kan han egentlig det også...... Han bygger også Ford Cosworth motorer med mange hester på forespørsel. Han ble sjefs mekaniker for Ludvig Hundsbeth og bygget to rallybiler for han. Den ene tok EM-gull i 1997. Livet i rallysirkuset gjorde at det var mange reisedager i løpet av året; og da var det ikke aktuelt å ha dyr. Men når han fant veien hjem igjen fikk han først Zara, så Svarten og en katt som dessverre ble syk.
Nå jobber han sammen med Laila på skade-avdelinga på Gumpens Auto Vest på 3 året og stortrives med det. 

Sammen har vi over de 3 siste årene satt standarden for resten av livet vårt. Dyrene våre har første prioritet. De er alltid inne sammen med oss i huset som en del av vår familie. Vi spiser alle våre måltider med en liten hund under bordet og 3 store hoder på bordkanten  Og to katter som ligger på kjøkkenbenken og følger med! Men det er jo koselig også da!
 Hundene er kun i hundegården når vi er på jobb.
 Gården er på 80 kvm og ellers har de en 4 mål stor innegjerdet tomt de kan boltre seg på. -kattene er kun ute i kattegården sin, da kan ingen plage dem, og de stortrives der. 
Lange turer i skogen blir prioritert fremfor shopping og utesvevende kveldsaktiviteter.  Skal vi noe blir alltid saken tatt opp i familieråd hvor alle dyrenes ve og vel blir tatt med i betraktning. Skal vi på helgeutflukter uten hundene (det skjer veeeeldig sjeldent) har vi gudskjelov to kvalifiserte barnevakter å ty til. Den ene er vår kjære oppdretter på Skjærgaardens , og den andre er et vennepar i Grimstad som også har Leonberger (Stompas søster NeeMee og CC`s halvsøster MM) 
Vi er også bitt av utstillingsbasillen -det innebærer barnevakt kattene som må bli hjemme- og vi har gode resultater og vise til
MEN en viktig ting å tilføye her er; at vi elsker alle dyrene våre betingelsesløst og uten krav til resultater. Så lenge de fungerer mentalt og i daglige situasjoner kan de egentlig se ut som de vil. Er de flotte å se på itillegg er det en bonus. Vi håper alle som er, eller ønsker å bli oppdrettere, uansett rase, setter seg ned og tenker igjennom målet og meningen før de setter igang. Mange flotte hunderaser har blitt ødelagt fordi det er pengene har drevet oppdretteren, og ikke ektefølt lidenskap for rasen de har valgt. 
Når Stompa "vokste ut" av buret sitt i bilen, kjøpte vi likegodt campingvogn til utstillingskjøring. I den kan alle, mennesker og hunder, ligge utstrakt og få seg en god natts søvn.

Som dere sikkert skjønner lever vi for dyrene våre, og våre felles interesse for biler, fotografering,friluftsliv og trening av ymse slag. Livet er for kort til å ikke dele kjærligheten man har å by på med de man bryr seg mest om. Så om noen syntes vi er tussete og altfor opptatt av dyrene våre........vel.......who cares? Dyrene fortjener kun det beste den tiden de er på jorden og vi akter å gi dem det